Utskriftsvennlig versjon

Organisasjonshistorikk

Mo kommune og Nord - Rana kommune ble i 1964 slått sammen til en kommune, Rana kommune.

Eldre kart over Rana

Kommunevåpenet

Kommunevåpen Rana

Ranas kommunevåpen er tegnet av Gunnar Alm. Det er utført i grønt og gull og symboliserer skogen over bakken (det grønne), og mineralene under bakken (gullet).

Mo bystyre vedtok i 1960 at Gunnar Alms forslag "skogen og mineralene" skulle være byvåpenet for Mo kommune, og etter kommunesammenslutningen 1.1.1964, ble det bestemt at samme symbol uendret skulle være herredsvåpen for Rana kommune.

Bystatus
17. desember 1996 vedtok Rana kommunestyre at Mo i Rana skulle ha status som by. "Byåpningen" ble gjort 24. januar 1997 som et ledd i åpningsseremonien for NM på ski

Hentet fra wikipedia:
Bykommunen Mo (1923-1963)
Kommunestyret til Mo bykommune
Tidligere Mo herredshus

Mo herredshus

Mo herred (1839), senere kalt Mo kommune (1853), ble i 1923 delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo. Mellom 1923 og 1963 var Mo en bykommune. Mo kommunestyre befant seg i Strandgata i Mo sentrum, og bygget er idag vernet. Bygningen var opprinnelig hvit. I den venstre fløyen var det et bibliotek. Kommunestyret holdt til i høyre del, mens kemneren i Mo hadde sitt kontor i loftsetasjen.

Mo (sørsamisk: Måahvie) er en by i Rana kommune i Nordland. Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt Móar som er flertall av mór, og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag. Navnet Rana stammer antagelig fra norrønt raðr som betyr snar, rask, snøgg. Muligens på grunn av strømmen i fjorden. Alternativt kan navnet ha samisk opprinnelse, eventuelt knyttet til det mytologiske sagnet om Rana-Niejta.

Mo i Rana er den 3. største byen i Nord-Norge med ca 25.600 innbyggere. Rana er det befolkningsmessige sentrum på Helgeland, og bysentrum for et omland på størrelse med Østfold, Vestfold og Akershus fylker.
Mellom 1923 og 1964 var Mo et ladested,full bystatus fra 1997. Byen ligger innerst ved Ranfjorden, sør for Saltfjellet og Polarsirkelen og ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen» etter hjørnesteinsbedriften Norsk Jernverk. Siden 1989 har Mo-samfunnet gjennomgått en omfattende omstilling, og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen».

Fra gammelt av er Mo et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling samt et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, på vestsiden av Ranfjorden. Etter 1730-årene var det sommerstid et samemarked på Mo. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.Handelsaktiviteten blomstret etter hvert opp. Rundt 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. Firmaet mottok ett år et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.

«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen.

Rana er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland Iron Ore Company (1902-1947), Rana Gruber (1937-), Norsk Jernverk (1946-1988) og Norsk Koksverk (1964-1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca 3200 ansatte på det meste på jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Flere byster av for byen historisk betydningsfulle skikkelser står plassert i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.

Arkivet
Rana kommune hadde fra 01.01.1964 til 01.01.2003 desentralisert post- og arkivbehandling. Det vil si at all inngående post som hovedregel ble registrert (journalført) i den etaten som "eide" saken.
Arkivnøkler som har vært i bruk i kommunen:

Periode

Kommune navn

Arkivnøkkel

1838-1963

Mo Kommune

Roalds kommunale arkivsystem (Røssaaks system)

1923-1963

Nord Rana kommune

NKS arkivsystem

1964-1984

Rana kommune

NKS arkivsystem

1985-1990

Rana kommune

KS`s arkivnøkkel for kommuner av 1976 (til 2.1.1991)

1991-1995

Rana kommune

K-kodesystemet (fra 2.1.1991)

1996-1999

Rana kommune

K-kodesystemet

1999-2008

Rana kommune

K-kodesystemet

2010- d.d

Rana kommune

Fullelektronisk ESA/ePhorte - K-kodesystemet

På Rana kommunes hjemmeside kan man lese på kommunens årsmeldinger hvordan den administrative og politiske organiseringen har vært.

Laster...